Pensjon

Pensjon er ikke lenger det det en gang var. Tradisjonelt har vi gått fra å være yrkesaktive til å bli pensjonister. Dette gjøres det nå store endringer i, og den enkelte kan heretter fritt kombinere ønsket pensjonisttilværelse med fortsatt yrkesdeltakelse.
Gjennom en stor grad av fleksibilitet ønsker myndighetene å stimulere til at vi jobber lengre ved å tilrettelegge for større grad av valgfrihet.
Pensjon er den inntekten vi skal leve av etter at vi har sluttet å jobbe. Pensjon får vi fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordninger gjennom nåværende og eventuelt tidligere arbeidsgivere. AFP er, for de som har rett til det, en del av den totale pensjonen. I tillegg kan vi fritt fortsette å jobbe uten at dette går til fradrag i opptjente pensjonsrettigheter.

Pensjonsreformen (ny folketrygd) og pensjonslovene
Fra 2011 trer de viktigste endringene i kraft. Dette vil gi mange av dine ansatte nye fleksible muligheter. Hovedpunktene i ny folketrygd er som følger:

Uttak fra 62 år
Alle som fyller 62 år i 2011 kan neste år ta ut pensjon fra folketrygden, under forutsetning at de har tjent opp en pensjon tilsvarende minstepensjonen. Ved tidlig uttak vil pensjonen bli lavere enn om vedkommende venter til 67 år eller senere.
Det kan tas ut delvis pensjon fra Folketrygden (20–40–50–60–80-100 %).

Fri kombinasjon av pensjon og arbeid
En arbeidstaker kan fra neste år fritt kombinere pensjon og arbeid. I tillegg forventes det at den ansatte også kan ta ut pensjon fra bedriftens tjenestepensjonsordning. Den ansatte vil fortsette opptjening i Folketrygden i den grad vedkommende fortsatt jobber.

Opptjening
Pensjonen i den nye folketrygden tjenes opp med en årlig avsetning på 18,1 % av lønn opp til 7,1 G hvert år til en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet bestemmer hvor stor den årlige pensjonen blir ved at pensjonsbeholdningen fordeles over gjenstående forventet levetid (10 års statistisk grunnlag ved fylte 61 år).

Regulering/indeksering
I opptjeningsperioden reguleres pensjonen i takt med den generelle lønnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres med den generelle lønnsveksten minus 0,75 %.

Overgangsregler
Den nye folketrygden fases inn som følger:
- Årgangen 1948 – 1953 får all sin opptjening etter tidligere regler
- Årgangen 1963 og yngre får all sin opptjening etter nye regler
- Årgangen 1954 – 1962 får en vektet opptjening etter gamle og nye regler.
Det betyr:
Årgangen 1948 – 1953:
- Opptjening etter tidligere regler
- Ny regulering av pensjoner under utbetaling
Årgangen 1954 – 1962:
- Vektet opptjening etter gamle og nye regler
- Fleksibel utbetaling fra 62 år
- Ny regulering av pensjoner under utbetaling
- Ingen samordning av pensjon og inntekt ved fortsatt arbeid
Årgangen 1963 og yngre:
- Opptjening etter nye regler
- Fleksibel utbetaling fra 62 år
- Ny regulering av pensjoner under utbetaling
- Ingen samordning av pensjon og inntekt ved fortsatt arbeid

Kort om ny AFP
Ny AFP er et livslangt påslag til alderspensjon fra Folketrygden. Pensjonen opptjenes med 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G til 62 år, og vil levealderjusteres som folketrygden.
AFP har samme fleksibiliteten til uttaksalder som Folketrygden, dog kan ikke AFP utbetales delvis. Det kreves uttak (minimum 20 %) av Folketrygd for å få AFP.
Vilkår for å få AFP er noe strengere enn tidligere.

Tjenestepensjon
Den nye folketrygden påvirker dagens tjenestepensjonsordninger (ytelsespensjon og innskuddspensjon). I denne forbindelse har Banklovkommisjonen levert en utredning del I om nødvendige tilpasninger i pensjonslovene til ny folketrygd (NOU 2010:6).

Den viktigste endringen er at det blir mulig å ta ut pensjon også fra 62 år tilsvarende som i ny folketrygd. Den enkelte vil motta informasjon om hvor mye som kan forventes i pensjon fra pensjonsordningen ved henholdsvis uttak i perioden fra 62 år til 67 år. Det vil også være anledning for delvis uttak av pensjon.

Videre legges det opp til fri kombinasjon av pensjon og arbeid. Det vil ikke være samordning av pensjon fra henholdsvis tjenestepensjon, folketrygd, AFP eller arbeidsinntekt. Ved fortsatt arbeid vil opptjeningen i pensjonsordningen fortsette.

Det er i dag krav til minimum utbetaling i 10 år. Dette videreføres, dog minst til 77 år ved tidlig uttak. Ved lave årlige pensjoner, kan utbetalingstiden reduseres. Hverken i innskuddspensjon eller ytelsespensjon foreslås det leveralderjustering.

Den tidligere Folketrygden er beregningsmessig nært tilknyttet tjenestepensjonsordningene. Dette er et område Banklovkommisjonen ikke fikk anledning til å gå inn i første utredning, og dagens regler er derfor videreført inntil videre. Banklovkommisjonen vil i sin utredning del II blant annet se på:
- Hvordan fremtidens ytelsesbaserte pensjonsprodukter vil kunne utformes
- Knekkpunkt og innskuddssatser i innskuddsbaserte pensjonsprodukter

Kilde: gjensidige.no

Nyttige lenker:
www.Nav.no
www.norskpensjon.no
www.pensjonsreformen.no