Lær debet og kredit en gang for alle

Et av de største mysteriene i regnskapsføring er og blir begrepene debet og kredit, dvs hvordan en enkelt skal kunne beslutte om en skal føre til debet eller til kredit på den aktuelle kontoen i en gitt sammenheng. Hemmeligheten til å forstå dette en gang for alle, ligger i å lære seg de grunnleggende sammenhengene på balansen, som er den tallmessige representasjonen av firmaet ditt og som viser firmaets økonomiske stilling til enhver tid.

På balanseoppstillingen defineres ventre side som debet-siden og høyre side som kredit-siden. På debet-siden listes firmaets eiendeler, mens firmaets gjeld og egenkapital (dvs hvordan eiendelene er finansiert) listes på kredit-siden. De to sidene må pr. definisjon alltid balansere, dvs være like store.

Man sier også at eiendelene "har sin beholdning" til debet, mens gjeld og egenkapital "har sin beholdning" til kredit. Dette betyr at du må føre til debet på en eiendelskonto for å øke dens beholdning, mens du må føre til kredit for å øke beholdningen på en gjelds- eller egenkapitalkonto.

Når du skal avgjøre om du skal føre til debet eller kredit på en konto, må du altså:

- avgjøre hvilken side på balansen kontoen hører hjemme/oppføres
- som så avgjør om den har sin beholdning til debet eller kredit
- avgjøre om den aktuelle transaksjonen medfører at kontoen/beholdningen skal økes eller minkes

Eksempel: Avgiftsfritt kontantsalg

Tenk slik:

Et salg øker jo resultatet og siden resultatkontoer egentlig er egenkapitalkontoer (resultatregnskapet er bare en detaljert oppstilling av endringen i egenkapital i løpet av en periode) og siden egenkapitalen hører hjemme på kredit-siden i balansen og dermed har sin beholdning til kredit, innebærer salget at konto 3100 skal krediteres.

Et kontantsalg øker jo også kontantbeholdningen og siden eiendelene hører hjemme på debet-siden i balansen og dermed har sin beholdning til debet, innebærer salget at konto 1920 skal debiteres.

Enkelt! Ikke sant?